Grusens fortreffeligheter

Sammenlignet med asfalt og belegning er grus lett å legge selv, den har et mykere inntrykk, er relativt lite arbeidskrevende og rimelig i innkjøp. Grus er heller ikke utsatt for frostsprengning slik asfalt kan være. I tillegg lar grusen vann trenge ned i bakken, noe som blir stadig viktigere ettersom vi utsettes for mer og våtere vær. Sammenliknet med bar bakke på sitteplassen, vil grus oppmagasinere varme om kvelden og natten – bra for deg og plantene.

Et inngangsparti med grusdekke beplantet med eføy og en bladlilje i potte.

Et inngangsparti med hvit trebenk og bor, samt mange busker plantet i store potter.

En rustet utepeis ved siden av en skifermur med prydgress. Dekket er grå knust grus.

Betongpotter med prydgress plassert på dekke av grå knustgrus.

Et veksthus fult av planter med døren oppe. På gulvet ligger grus og skiferheller. Dyrkekasser i tre. Grus ligger mellom kassene.

Flere varianter

Grus er ikke bare grus, men fins i mange farger og størrelser. Grus kan være knust stein eller små natursteiner, elvesingel, som har rundere former enn knust krus. Skjellsand eller skifer gir likende effekt, men har andre farger, for den som ønsker og har tilgang til det.

Vil du lese og lære mer om praktisk hagestell, blomster og grønnsaker? Meld deg inn i Hageselskapet og motta 10 nummer av Norsk Hagetidend, landets største hageblad, rett i postkassen.

Rød grus rundt en beplanting av blålilla geranium og en spaliert eplehekk.

Buksbomhekk kantet med tegl. Bakken er dekket med lys skjellsand.

Bregner omkranset av et dekke av lys grus. Kanskje er det marmor.

Skifer som dekke mellom en grønn hekk og en oppmurt kant.

Overganger

En form for overgang eller kant mellom grønt og grus er som regel nødvendig. Vi vil ikke ha grus utover i plenen eller i bedet, eller gress i grusen. Mellom gress og grus er det smarteste en overgang som ligger nedfelt i plenen. En overgang som stikker opp vil kreve mye bruk av kantklipper, fordi gressklipperen ikke kommer inntil. 

En overgang av grus mot plen. I grusen ligger tråkkheller av skifer nedfelt.

Plen lagt rett mot en kant av grus. Prydgress plantet direkte i grusen. En astilbe plantet i en trekasse omkranset av grusdekke.

Teglstein på høykant i et firkantnett. Mellomrommene er fylt av grus.

Å tenke på

  • Parkeringsplassen krever stor grusstørrelse for å unngå at dekksporene fylles.
  • Litt årlig luking må påregnes.
  • Etterfylling av grus må påregnes år om annet.
  • Grus kan irritere ved snømåking.
  • Tynne stol- og bordben kan synke nedi.
  • Unngå gjengroing, bruk løvsuger.

En mann fjerner løv fra grus med en løvblåser.

Holder den på plass

Grusmatter, også kalt grusarmering, er et relativt nytt produkt, og nyttig, når vi skal legge grus. Dette er solide plastmatter med små sekskantede celler der grusen fylles i. Under mattene sitter en solid duk som hindrer grusen i å forsvinne ned i underlaget. Grus i matter gir et fast dekke som bærer mye bedre enn løs grus. Den blir også liggende der den skal, også på skrånende underlag. 

Grusmatter som viser plastcellene der grusen skal legges i

Grus i kasser som skylles fri for smuss.