Frø er resultatet av den klassiske historien om blomstene og biene. Altså ikke i overført betydning, men versjonen der bien faktisk overfører pollen fra én blomst til en annen og hvor befruktningen resulterer i frø – grunnlaget for all verdens blomsterplanter.

Hvor er frøet?

Å høste frø er ikke nødvendigvis intuitivt i starten. Typisk kan vi finne en oppblåst kapsel der den avblomstrede blomsten satt, men hvor er frøene?

Noen planter har rett og slett ikke frø, tørre blomsterblad kan likne på frø eller frøene kan allerede ha rukket å fare sin vei. Det kan også være forvirrende at frø varierer veldig i størrelse: Fra de minste orkidéfrø, hvor det går én million frø på grammet, til verdens største, fra planten Coco de mer, der hvert frø kan veie opp mot 20 kg!

Et stort frø, Coco de mer, på armen til en voksen mann.

For uerfarne frøsankere kan det også være vanskelig å vite når frøene er høsteklare. Det er ingen som gjenkjenner frøene til alle planter, men når vi høster frø fra mange forskjellige blomster, opparbeider vi oss etter hvert en kompetanse som gjør sankejobben lettere. Vi forstår plantene bedre og lærer hvordan frøene ser ut når de er høsteklare. Men for å komme dit, kan det være lurt å begynne med de enkleste frøene.

Høst frø

Store frø er enkle å høste og dyrke, vi gjenkjenner dem umiddelbart og skjønner når de er modne. De er generelt lette å lykkes med, noe som gjør dyrkingen morsom. Solsikke er selvskreven for nybegynneren. Dernest er blomkarse, agurkurt, ringblomst og pyntekorg veldig enkle å ha med å gjøre. Så snart en blomst er avblomstret begynner frøene, som vi gjenkjenner fra frøpakkene, å utvikle seg. Når de er modne og høsteklare faller de av enkeltvis, rett ned i hånden din.

Mindre frø sitter gjerne i en kapsel, for eksempel valmuefrø. En kapsel kan ha svært mange former, men høstetidspunktet er det samme: frøene er modne når kapselen er brun eller svart. Rist frøene ut av kapselen eller høst hele kapselen. For å sikre holdbarhet og god spireevne er det viktig å hindre at frøene mugner under lagringen. 

Orientvalmuer i blomst, samt frøkapsler.

Tørk frøene eller kapslene på bakepapir en uke eller to før de legges i et kaffefilter, tepose, konvolutt, selvbrettet frøpose eller liknende. Husk å merke med navn og dato. Tørre frø lagres tørt og gjerne litt svalt. Unngå kjøleskapslagring, der er luften relativt sett, fuktig. 

Hva kan høstes?

Vi kan finne og høste frø fra alle nesten plantegrupper. Fra ettårige (ofte kalles disse  sommerblomster) og toårige planter, stauder, prydgress, busker, urter, eksotiske frukter, trær og grønnsaker. Finner vi frø, enten de sitter enkeltvis, er i en kapsel, i et bær, i en nøtt eller inne i en frukt, kan de sås.

Akssøyleblomst i blomst og med modne frø.

Plantens opprinnelse avgjør hvordan og når frøet skal sås for at det skal spire. Frø fra busker, trær og stauder trenger ofte en lengre kuldeperiode (kaldstratifisering) for å spire. Slike frø sås enklest i potter som overvintres utendørs. Når våren og varmen kommer, vil frøene spire. Frø fra eksotiske planter fra varme strøk trenger et helt annet stell for å spire. Disse krever varme og tilleggslys fra vinter/tidlig vår for å rekke å vokse seg til i løpet av vår korte sesong. Mens andre, som ringblomst, solsikke, agurkurt og kornblomst, kan sås direkte i bedet om våren. 

Magnolia har merkelig utseende frøkapsler. Når de er modne, sprekker de og frøene viser seg.

Uansett hvilken plantegruppe eller hvilken himmelretning frøet kommer fra, vil avkommet alltid få egenskaper fra både far og mor. Resultatet av frøformering kan med andre ord tilføre hagen noe helt nytt og spennende, eller noe helt ubrukelig … Så er vi ute etter en spesiell farge eller en annen konkret egenskap, er ikke frø eller ”blomst og bie”-formering det beste. Da må vi satse på andre formeringsmetoder – men det er en annen historie.

Hvor er det ikke frø? 

Hos noen arter er det slik at mor og far ikke lever sammen. Da finner vi hunnblomstene på én plante og hannblomstene på en annen. Innen disse planteartene vil vi bare kunne høste frø fra hunnplantene. Vi sier at plantene er særbu. I slike tilfeller er det en forutsetning med to planter, minst én av hvert kjønn, tilstede for å få befruktning og frøsetting. 

Det motsatte, der vi finner både hann- og hunnblomster på samme plante, kalles sambu. Hos planter med såkalte fylte eller doble blomster vil vi heller ikke finne frø. Ofte er pollenbærerne eller fruktbladene omdannet til kronblad, noe som gjør at slike blomster ikke er fertile.

Avblomstret pion og modne frø.

Rosa purpursolhat, samt modne frø.

Spredning

En plante kan ikke flytte seg til det mest gunstige oppvekstmiljøet på egen hånd, de er avhengige av transport.

  • VIND Mange frø er derfor utstyrt med en ”fallskjerm” slik som løvetann, eller med seil, slik vi ser hos flere trær som alm, lønn og lind, for å fraktes av vinden.
  • DYR Andre frø er utstyrt med mothaker som lett fester seg til pels.
  • FUGL Planter med smakfulle bær lokker til seg fugler for å få hjelp til å spre frøene sine. Bærene spises og rensede frø slippes ut med avføringen.

  • INSEKTER Blåveis og snøklokke har en snedig måte å spre sine frø på. Frøet deres har et søtt vedheng, elaiosom, som frister maur til å forsyne seg. Selve frøet har ikke mauren bruk for, så disse kastes ut av tua, langt fra morplanten.

Hvit klematis Summer Snow mot blå hemmel.