Forbudte planter

I alt er det per i dag 28 navngitte planter (pluss to vannlevende arter) som har blitt forbudt. Forbudet omfatter både import, salg og utsetting. Mange av de forbudte plantene anses som ugress og som ingen av oss ønsker velkommen, verken i hagen eller i naturen, slik som kjempebjørnekjeks, parkslirekne og kjempespringfrø. Men blant forbudsplantene finner vi også vanlige hageplanter, slik som hagelupin og rynkerose. Regelverket har ikke tilbakevirkende kraft. Det blir altså ikke gitt noe påbud om å fjerne planter som allerede fins i norske hager og parker, men det blir forbudt å importere, selge, dele og sette ut nye.

Plantene som har blitt forbudt er noen utvalgte fremmede, skadelige i Fremmedartslista 2023, de som anses å utgjøre størst økologisk risiko og skade på norsk natur.

Hva er en fremmed art?

Med fremmede arter menes arter (og underarter og bestander av arter) som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som fins naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor de ikke fins fra før. At en art er fremmed er ikke det samme som at den er uønsket. Mange av hageplantene våre er fremmede, men så lenge de ikke utgjør en økologisk risiko er de ikke uønsket.

En trussel mot naturmangfoldet

Artsdatabanken reviderer jevnlig oversikten over hvilke fremmede arter vi har i Norge og hvilken økologisk risiko disse artene kan utgjøre for naturmangfoldet vårt. Fremmedartslista 2023 omfatter fremmede arter (planter, men også dyr) som er plassert i kategoriene «ingen kjent risiko», «lav risiko», «potensiell høy risiko», «høy risiko», og «svært høy risiko», ut fra hvor stor økologisk risiko de utgjør for naturen.

Disse artene ble forbudt å importere, selge og sette ut 1. januar 2016:

• Filtarve (Cerastium tomentosum)
• Gravbergknapp (Phedimus spurius)*
• Hagelupin (Lupinus polyphullus)
• Hybridslirekne (Reynoutria x bohemica)
• Jærlupin (Lupinus perennis)
• Kanadagullris (Solidago canadensis)
• Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum)
• Kjempegullris (Solidago gigantea)
• Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
• Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis)
• Parkslirekne (Reynoutria japonica)
• Prydstorklokke (Campanula latifolia ssp. macrantha)
• Rynkerose (Rosa rugosa)*
• Sandlupin (Lupinus nootkatensis)
• Sibirbergknapp (Phedimus hybridus)**
• Sølvarve (Cerastium biebersteinii)
• Tromsøpalme (Heracleum persicum)

1. januar 2021 ble en ny gruppe planter forbudt:

• Alaskakornell (Swida sericea)
• Alpegullregn (Laburnum alpinum)
• Balsampoppel (Populus balsamifera)
• Berlinerpoppel (Populus x berolinensis)
• Blomstermispel (Cotoneaster multiflorus)
• Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)
• Grønnpil (Salix x fragilis)
• Gullregn (Laburnum anagyroides)
• Høstberberis (Berberis thunbergii)
• Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)
• Skjørpil (Salix euxina)
  

I tillegg er to vannlevende planter forbudt:

• Vasspest (Elodea canadensis)
• Smal vasspest (Elodea nuttalllii)

Hageeiernes ansvar

For oss hageeiere betyr forbudet at vi ikke må dele eller gi bort planter som er oppført på forbudslista. Ikke gi planter til naboen, men heller ikke til salgsboden på planteloppemarkedet. For å unngå å spre disse plantene, som altså er ulovlige, i ditt nærområde er det derfor viktig å sette seg inn i hvilke planter forbudet gjelder.

Som hageeier skal en uansett alltid passe på å holde egne planter innenfor hagegjerdet. For lupin, for eksempel, betyr det å klippe ned blomsterstanden etter blomstring. Da hindrer du planten i sette frø som kan forsvinne ut av hagen. For planter som sprer seg ved utløpere, kan du sette opp fysiske barrierer. Verst er det å kontrollere planter som har bær eller nyper. De spises av fugl som sår frø langt utenfor vår kontroll.

Enkeltplanter eller mindre bestander kan kanskje fjernes for den gode sak? Husk at disse plantene må destrueres, ikke legges i hagekomposten. Kontakt din kommune for hvordan du skal håndtere planter og -rester av forbudte planter. Mottaksaparat og -system varierer fra kommune til kommune. Hageeiere som bor i nærheten av skog og mark har et særlig ansvar, men også hageeiere i byen skal passe på plantene sine.

Ved kjøring av planter til gjenvinningsstasjonen – husk trekk på tilhengeren! En enkel forsikring for at lasten ikke flyr av og etablerer seg i naturen.